Seksualundervisning og gjørmefotball

I dag våknet jeg opp klokka kvart på seks. Ikke av meg selv og en halvtime før alarmen. Radioen hadde plutselig blitt skrudd på fullt og det var yrende liv i stua, rett ved siden av soverommet mitt. Det tok ikke lang tid før Monica tydeligvis ville se på tegneserier. Da ble ikke radioen skrudd av, men volumet på TV-en ble skrudd så høyt at det overdøvde lyden fra radioen. Først prøvde jeg å grave meg ned i puta, men det tok ikke lang tid før jeg bare måtte smile. Etter en lang ferie føltes dette som et definerende punkt på at jeg endelig er tilbake i Mufulira.

Herregud. Denne uka har gått fort! Det føltes rart i det vi kjørte inn i byen å være tilbake. Å se alle de kjente stedene igjen etter nesten halvannen måned borte. Det tok dog ikke mer enn et par timer før alt føltes som normalt, og som at jeg ikke hadde vært borte i det hele tatt. På jobb har jeg fått inkludert to nye skoler i programmet i tillegg til at mine unge frivillige kolleger har tatt over selve utførelsen av gymtimene. Dette for at det skal være håp at arbeidet i skolene fortsetter etter jeg har dratt hjem. Dette gir meg også mer spillerom til å være del av andre prosjekter vi holder på med.

Det har blitt tid til å både møte venner igjen og spille volleyball. Regntiden har slått inn for fullt, noe som resulterer i mange våte dager og en skikkelig fancy paraply. Selvfølgelig er det som oftest i det vi slutter på jobb at de første regndråpene faller og vi hører torden i det fjerne. Sandaler er et must ettersom jeg i dag krysset flere elver på tur gjennom byen.

Kveldene har blitt tilbragt i heimen, og da gjerne med Monica og Ray. I kveld har vi hatt stavekonkurranse. Det var stor suksess og jeg har allerede mottatt klager på at vi ikke kunne ha en ny runde i dag. Tidligere i uka hadde Ray hjemmelekse om det mannlige og kvinnelige reproduksjonssystemet (les seksualundervisning). Som eneste i huset med tilgang på internett på dette tidspunktet ble jeg fort tildelt rollen som privatlærer. Ikke bare syns jeg at jeg gjorde en strålende jobb i å forklare en elleveåring om hvordan barn blir til (mer eller mindre), men jeg lærte da en hel del selv også. Prestasjonen går absolutt på CV-en.

Den aller beste opplevelsen kom nok i går kveld da jeg og Jon Eivind spilte fotball med nyinnkjøpte fotballsko. Det var vått, det var gjørmete, men vi koste oss som da vi var ti år på løkka. En fantastisk skildring av hele økta finnes på Jon Eivinds blogg: jonsivertsen.tumblr.com