Etter en litt tung periode med rådvillhet av
et begrenset aktivitetstilbud i Mufulira var det godt at det for to uker siden
var duket for utveksling til Livingstone. Jeg jobbet med Nikolaj i EduSport
der, og forrige uke var han her. Tiden i Livingstone var helt fantastisk. Jeg
lærte av aktiviteter de holdt der, og det var et godt avbrekk med en by som har
hakket mer å by på. Det ble spist god mat og drikke, og halve månedsbudsjettet
røyk på hjemmelaga italiensk is. Jeg og Jon Eivind har jakta på
turistattraksjoner i Livingstone utenom Victoriafallene, noe som har resulterte
i et par ymse funn. Men det er én hendelse som overskygger hele turen:
Det var natt til torsdag. Onsdagen hadde
blitt hauset opp til dagen som skulle bli den beste, og onsdagen innfridde som
mange ganger før. Det var to lærerike sessions, det var klatring og det var
quiz på Livingstone Backpackers. På dorm åtte var det natt til torsdag
fullstendig ro og tilfredstillelse. Jeg våknet rundt klokka tre av en fyr som
var inne på rommet. Gjennom halvsøvntåka oppfattet jeg ikke helt hva som
skjedde. Etter et par minutter skjønte jeg at han rotet i sakene mine. Det
første som slo meg var at nå var det noen andre gjester på backpackern som tulla
med oss. Jeg syns nok var nok og ville sove, og var derfor på vei ut av senga
for å se hvem det var. Det som møter meg da var ikke det jeg forventa: en
machete blir slått i trappa opp til overkøya etterfulgt av: «Lay still and
don’t make a sound. Or else we’ll kill you». Fremdeles litt tåkete kom jeg frem
til konklusjonen at det beste var nok å gjøre som jeg var blitt fortalt. To
andre skikkelser kom til syne i døra og ikke lenge etter ser jeg dem løpe ut
med min, Jon Eivinds og en brasilianers små sekker. Det hele var veldig
uvirkelig. Min første reaksjon til Jon Eivind var: «Ble vi nettopp rana? Tok de
nettopp passa våre?». Vel, realiteten er at det var akkurat det som hadde
skjedd. Når vi fikk tumla oss relativt fort ut av rommet var de allerede over muren,
og vaktene på andre siden av området uten en anelse om hva som foregikk.
Der stod vi en tidlig morgen i Livingstone
med kun en sekk med klær. Passet var borte, arbeidstillatelsen var borte,
kredittkort, penger og mye mer. Alt var borte. Naturlig nok ble denne morgenen
tilbragt på politistasjonen der vi i løpet av fire til fem korte timer fikk
gitt forklaring og satt i gang en slags etterforskning. Da vi kom tilbake til
backpackern hadde to av de som jobbet der fulgt sporene til tyvene, og til
slutt funnet passene våre og et utvalg andre ting tyvene ikke hadde bruk for.
Slik ender historien så godt som den kunne og konklusjonen ble at vi var like
hele og hadde passene våre. Ting kunne vært verre.
Hjemreisen til Mufulira måtte bli satt på
vent i avvente av politirapport. Heldigvis ble vi invitert med på campingtur ti
Rapid 21, nedstrøms fra Victoriafallene. Der tilbragte vi en fantastisk natt
under stjernene med grilling, bål, øl, historier og et morgenbad i Zambesielva.
Slik fikk vi arbeidet ranet ut av kroppen. Litt forsinket kom jeg tilbake til
Mufulira og det var litt av en gledesnyhet jeg ble møtt med: jeg har nettopp
blitt «onkel» til Mutales førstefødte!
Første bildet er en teaser til "Jakten på Katongo"
 |
| Morsomt bilde en kar vi spilte fotball med (Damiano) la ut på Facebook |
 |
| Valentinesfeiring |
 |
| Årets gave signert Jon Eivind Sivertsen |
 |
| Søndagsgrilling med familien |
