I helga var det celebert besøk i en liten gruveby sånn litt nord i Zambia. Jeg og Jon Eivind har vært heldige nok til å få besøk av Lind fra
idrettsforbundet. Ho var her for å se hvordan det går med oss. Vet ikke hva konklusjonen
ble, men jeg tror at det går bra med oss. Det var veldig koselig også og vi har hatt noen fine dager. I denne anledning har vi fått sjekket
ut et nytt spisested: golfklubben. Det finnes en plan liggende et sted som sier
at vi skal drive en restaurantguide for Mufulira så jeg kan jo si litt om denne
klubben av type golf:
Først vil jeg nevne at navnet forvirrer meg litt. Jeg syns
det høres veldig ut som et sted man spiller golf, og uten tips er det vel liten
sannsynlighet at jeg ville gått hit for å spise. Beliggenheten er også litt
ubeleilig ettersom man må passere en hage med en tilsynelatende livsfarlig
hund. På Mufulirsk blir farlige hunder, uavhengig av rase, bare kalt for pitbull. Sett bort fra alle hindringene man
møter og som kan hindre middagen din på golfklubben må det sies å være en
restaurant i toppsjiktet her i byen. Fasilitetene og området er helt klart det
beste jeg har opplevd her så langt, og sikkerhetsvaktene er veldig hyggelige å
diskutere fotball med mens man venter på resten av gjestene. Å få tak i en meny
kan ta litt lang tid, og det anbefales å finne en servitør (om man klarer). Er man
riktig heldig kan man få en meny av denne servitøren. Når menyen er anskaffet
er veien videre knirkefri. Det tar ikke urimelig lang tid å få mat, og maten
smaker absolutt bra. I motsetning til de fleste andre restaurantene i byen
kunne golfklubben skryte med at de faktisk hadde over halvparten av det som
stod på menyen. Baren er så langt det eneste stedet jeg kjenner til med
kullsyrevann, og dette er et stort pluss. Jeg konsumerte en pizza, dog ikke av
typen jeg egentlig skulle ha da de var tomme for frukt. Ja, du hørte riktig;
frukt på pizzaen. Dette åpner for at det blir en tur tilbake. Jon
Eivind spiste kylling, og den så veldig god ut. Dette kunne han også bekrefte
etter fullført måltid. Bunnen på pizzaen min kunne vært litt bedre stekt. Men
hallo, de har pizza, det er godt nok for meg! Alt i alt likte jeg stedet godt,
og restauranten til golfklubben kommer dermed ut av det med 10 av 13 mulige
poeng.
Det har ikke bare vært glitter og glamour, men jeg har også
gjort litt arbeid. I går var jeg i Chingola for å holde intervjuer for søkere
til YSEP, altså det samme programmet jeg er på. Fire ivrige søkere fra EduSport
i Chingola var valgt ut, og derfra går noen videre. Det er hard kamp om
plassene ettersom det er søkere fra Mufulira, Livingstone Chingola og Lusaka. I
tillegg er det mange søkere fra andre organisasjoner så det er kun én til to
fra EduSport som får muligheten. Det var spennende å være med på, og en hel del
lettere å sitte på den andre siden av bordet kontra sist gang. På toppen av det
hele fikk jeg bacon til frokost.
Til slutt vil jeg nevne at jeg tror Zambia er i ferd med å
forandre meg. I går satt jeg på bussen og holdt én-manns-konsert utelukkende
med «Don’t stop believing» for resten av passasjerene..
