Kris på eventyr i verden!: Dr. Livingstone, I presume?

Nå har det gått litt over en uke siden jeg ankom Zambia og Livingstone. Her har vi General Orientation der vi lærer om ulike kulturer, om arbeidet vårt og utviklingsutfordringer. Det er mye man kan lære fra et klasserom, men det er når man tar steget ut på gata at man virkelig kan kjenne på kulturforskjeller og andre ulikheter.

Når vi har vært på tur til Livingstone by, og på tidlige joggeturer har jeg sikkert hilst på flere personer på gata enn jeg har gjort i Norge totalt. Jeg synes det er veldig hyggelig, men mange her nede har en lei tendens til å hilse akkurat i det de har passert deg så man ender opp med å snu seg og rope «how are you?» til ryggen deres.

Alle deltakerne herfra som skal til Norge eller andre land i Afrika er også med på General Orientation. Det er en veldig bra gjeng, og det har vært mye spennende diskusjoner hva angår problemstillinger vi kan komme opp i det kommende året. Diskusjonen får en ny dimensjon når det er mennesker fra så mange ulike kulturer, og har så mange ulike synspunkt. Det blir også x antall energizers i løpet av en dag og jeg har ikke telling på hvor mange ulike vi har tatt del i. Den personlige favoritten til nå må være Konko Madizo, spør om demonstrasjon når jeg kommer hjem.

Det har jo selvfølgelig ikke kun vært læring, men også tid til mye moro. Vi har dratt en tur til Victoria Falls, som var fantastisk! Jeg har vært der en gang tidligere, men nå var det mye mindre vann og det var en annerledes opplevelse. Ellers gjør vi mye aktiviteter. Det har vært mye volleyball etter endte dager og selvfølgelig en del Premier League-titting. På lørdagen som var tok vi vår første tur på byen og den innfridde så til de grader. Vi stilte opp som bakgrunns-dansere til en lokal talentkonkurranse. Det var surrealistisk og jeg tror ikke noen, inkludert oss selv, forstod hva som foregikk. Alt i alt var det en veldig, veldig bra kveld! Påfølgende søndag dro jeg, Christian og Nikolaj til byen for mat og restitusjon. Vi bestemte oss for å kjøre fellesbarbering på en lokal Barber Shop, noe som var en interessant opplevelse. Tre menn gikk inn og ut kom tre gutter.

Før

Etter

Vi bor på Kaazmein Lodge og det første som møtte oss her var to zebraer som er våre samboere på området. I starten var de veldig snille, men de senere dagene tror jeg de har gått lei av oss og det toppa seg da Håkon ble jaga av begge to.

I dag har vi hatt vårt første praktiske møte med hverdagen som møter oss; vi har hatt en treningsøkt med lokale unger i Livingstone. Vi var to grupper som hadde planlagt hvert vårt program. Min gruppe forstod ganske fort at opplegget vårt kunne vi bare glemme! Jeg, Nikolaj og Simba ble satt til en gjeng med basketballspillere, en sport ingen av oss har spesiell kompetanse i. Det var dog en lokal trener som holdt mesteparten av treninga. Han var hard og det virket som han hadde sett Coach Carter en del ganger og latt seg inspirere. Dette var 12-åringer så vi stilte han litt spørsmål til refleksjon om metodene. På slutten tok vi over med noen leker fra Kicking Aids Out og hadde så en avsluttende diskusjon angående problematikken rundt HIV/AIDS. Alt i alt ble det en god opplevelse til tross for at vi følte oss veldig ubrukelige til å begynne med. Vi ble kasta rett ut i det og fikk kjenne på utfordringer og problemer som vi kan møte på fra første stund. Etter vi var ferdige startet jeg og Nikolaj vår egen fotballkamp med et ymse utvalg av unger, og det føltes som den beste økten vi hadde. Det var veldig gøy og jeg tror alle koste seg, spesielt da noen fikk sitte på skuldrene våre og spille.Selv om det var en tøff start ga det absolutt mersmak og jeg kan ikke vente til å komme i gang. Det skal bli deilig å være mer delaktig i organiseringen og komme med egne innspill fra starte av planleggingsfasen. Fra her kan det bare gå oppover!